GUIDE: Slik fungerer Solana

Opprinnelsen: en ingeniør, tid og et hastighetsproblem

Ideen til Solana ble født i 2017 i hodet til Anatoly Yakovenko, en ingeniør som hadde tilbrakt over et tiår hos Qualcomm med å jobbe med trådløse kommunikasjonssystemer. Hans intuisjon kom fra den verdenen: innen telekommunikasjon diskuterer ikke raske systemer konstant hva klokken er, men deler en felles klokke og bruker denne enigheten til å koordinere uten å forhandle hvert steg.

Anvendt på en blokkjede var problemet det samme. Bitcoin og Ethereum var langsomme i stor grad fordi nettverkets datamaskiner måtte bli enige om rekkefølgen på transaksjonene før de ble validert, og denne enigheten koster tid og meldinger. Yakovenko foreslo å snu rekkefølgen: først skape et kryptografisk bevis på tidens gang og bruke det som en slags felles og verifiserbar klokke.

Denne mekanismen ble kalt Proof of History. Den erstatter ikke konsensus, den akselererer den: ettersom alle validatorer uavhengig kan sjekke når hver operasjon fant sted, trenger de ikke å utveksle så mange meldinger for å sortere dem. Med dette designet grunnla Yakovenko selskapet sammen med tidligere kolleger fra Qualcomm, inkludert Greg Fitzgerald og Raj Gokal, og prosjektet tok navnet fra en strand nær San Diego.

Nøkkeldata for Solanas utvikling

November 2017: Anatoly Yakovenko publiserer det tekniske dokumentet som beskriver Proof of History som en måte å sortere transaksjoner på uten konstant forhandling mellom noder.

2018: Grunnleggerteamet blir dannet, selskapet – som senere skal hete Solana Labs – blir etablert, og de første interne testnettverkene lanseres.

Mars 2020: Hovednettverket starter i beta-fase, med SOL som den opprinnelige valutaen for å betale gebyrer og delta i staking. Adjektivet «beta» har fulgt nettverket i årevis som en påminnelse om at det fortsatt var under modning.

2021: Eksplosjonsår. Nettverket fylles med desentraliserte finansapplikasjoner, NFT-markedsplasser og spill, og prisen på SOL når sin historiske topp i november, over 250 dollar.

2021-2022: Problemene kommer også. Nettverket opplever flere avbrudd som gjør at det ikke produserer blokker i timevis, forårsaket av skred av automatiserte transaksjoner som overbelastet validatorene.

November 2022: Kollapsen av kryptobørsen FTX, en av økosystemets store promotører, rammer prosjektet hardt. Prisen på SOL faller over 90 % fra toppen, og mange erklærer nettverket for dødt.

2023: Økosystemet bygges opp igjen uten denne støtten. Markeder for komprimerte tokens, som drastisk reduserer kostnadene ved utstedelse av digitale aktiva, dukker opp, og den første mobiltelefonen knyttet til nettverket lanseres.

2024: Forbedringene for trafikkontroll – prioriterte gebyrer og lokale gebyrmarkeder – settes i produksjon, og nettverket går et helt år uten totale avbrudd. Aktiviteten for stablecoin-betalinger skyter i været.

2025-2026: Firedancer rulles ut, en andre valideringsklient utviklet av Jump Crypto, som øker ytelsen og, viktigst av alt, eliminerer risikoen for at en feil i et enkelt program stopper hele nettverket.

Slik fungerer det innvendig

Solana kombinerer to mekanismer. Selve konsensusen er Proof of Stake: validatorer låser SOL som sikkerhet, og hvis de opptrer feilaktig, risikerer de en del av dette innskuddet. Jo mer SOL en validator har delegert, desto oftere får den tildelt å foreslå blokker og desto flere belønninger mottar den.

På dette grunnlaget bygger Proof of History, en kjede av kryptografiske beregninger som bare kan utføres sekvensielt. Hvert resultat viser at en spesifikk mengde arbeid – og dermed tid – har gått siden det forrige. Transaksjonene settes inn i denne sekvensen, slik at rekkefølgen deres bevises av matematikk og ikke av avstemning.

I tillegg kommer andre komponenter: en utførelsesmotor som behandler alle transaksjoner som ikke berører de samme dataene parallelt, i stedet for én etter én; en spredningsprotokoll som deler opp blokkene og distribuerer dem blant validatorer som et distribuert nedlastingssystem; og blokker som produseres omtrent hvert fire hundre millisekund.

Det praktiske resultatet er et nettverk som bekrefter operasjoner på mindre enn ett sekund og med gebyrer som nesten alltid måles i brøkdeler av en cent. Prisen for denne ytelsen er høyere maskinvarekrav for validatorer, noe som gjør det mer sentralisert enn Bitcoin i antall noder, og en historie med nedetid som nettverket har brukt år på å legge bak seg.

Hva brukes Solana til, og hva er SOL?

SOL har tre funksjoner: å betale transaksjonsgebyrer, tjene som sikkerhet i staking – direkte eller ved å delegere til en validator – og delta i den uformelle styringen av økosystemet. Det har ingen fast utstedelsesgrense som Bitcoin: nye enheter utstedes hvert år i et synkende tempo, og en del av gebyrene destrueres, noe som delvis kompenserer for denne inflasjonen.

Når det gjelder bruksområder, utmerker nettverket seg innen fire områder. Betalinger med stablecoins, der kombinasjonen av lave kostnader og øyeblikkelig bekreftelse har gjort det til en av de foretrukne måtene å flytte digitale dollar på. Desentraliserte børser, med volumer som konkurrerer med andre nettverk. Forbrukerapplikasjoner, fra spill til sosiale medier, som trenger tusenvis av billige operasjoner. Og tokenisering av aktiva, med fond og obligasjoner utstedt direkte på kjeden.

Som investering er SOL en volatil eiendel og svært sensitiv for markedssyklusen: den stiger mer enn Bitcoin i bullmarkeder og faller mer i bearmarkeder. Historien dens minner også om noe viktig: et nettverk kan miste mer enn 90 % av verdien og komme seg, eller aldri gjøre det. Invester bare det du har råd til å tape, og oppbevar viktige saldoer i en egen lommebok.